MFK- TINGEN ER IKKE VIKTIG I SEG SJØL!

Det er det vi må forstå når vi snakker høyt om et nytt stadion.

Vi som leser detta med skjerfet rundt halsen, veit alt om hvor viktig det endelig er å se fremover og å tørre å satse. Stort.

De som holder et MFK-program i henda til søndan, sitter på hoved eller står rundt løpebanen, har antageligvis, i hvert fall denna siste uka, hatt et lite helvete på skole og jobb, kanskje til og med hjemme(Gud se i nåde til døm!). Veit ikke om vaktene kommer seg unna heller. Kjenner ikke den kodeksen. Eller hva sier du? Kæll. Som har sliti deg gjennom mange diskusjoner det har vært umulig å komma noen fornuftig vei med? Sett ner i bakken, da eller, når du har fått nok og har blitt sliten. Eller du, Kjærringkæll. Som har begynt å handle på Esson isteden, eller kanskje til og med levd på gamle nudler og speilegg hele uka? Ikke vært helt sikker på om man egentlig har noe å fare med når alt kommer til alt? Men alikkavæl vært ganske så sikker på en tingen: Te søndan’ ska døm faen meg få!

Vi har hatt hjertet for godt planta på Melløs. Og det er et ganske stort problem for en rimelig stor prosentandel av folka i by’n her. Mossinger har ikke noe godt inntrykk av fotball. Ingen vil bli assosiert med et tapende lag, noe vi har vært i 20 år.

Se det i øya. Jeg skjønner døm.

Det dissa folka trenger å få kjennskap til, er at Wang Toppidrett er en langt viktigere ingrediens i drømmesuppa, enn hva MFK er! Men det er Nettopp p.g.a detta laget her at vi får muligheten til å slurpe i vårs noe så deilig eksotiskt. Så hjertet må ligga i Moss! Byen din. Da er vi nemlig ganske mange. Og med det som utgangspunkt… hva skulle jeg ha sagt, jo: med det som utgangspunkt; Locked and loaded, man. Da ser vi samma kampen. Også er det til å forklare døm om Wang.

Det gidder jeg ikke nå.

Men nå sludrer jeg av gårde her igjen. For det detta egentlig handler om for meg nå, ja dere stakkars jævlane rundt meg au, er å vinne akkurat denna kampen! Vri pisset ut av drakta, og få den vinglete giraffen på beina igjen. For vi er ute etter det kicket vi alltid kommer for. Rushet vi trenger for å komma vårs igjennom uka.

Dere veit det ikke sjøl engang, men det er dissa kampene som holder adrenalin-nivået deres nere i noen dager. Og om ikke det snur snart så kan den beroligende effekten avta. Og da blir det ikke noe særlig å bo sammen med vårs lenger

Da blir det ikke levelig for noen her.

Men som det sto på kråkeboka etter en lang utlæshing om den begredelige Alta-matchen: “…men faen, jeg er glad i døm au da.”

-Lasse Dahl